Bærekraft i reiselivet: mellom intensjon og handling

La oss ta det åpenbare først: reiseliv belaster miljøet. For de fleste nordmenn med moderat reiseaktivitet er flyreiser den største enkeltkilden til eget klimaavtrykk. Det er en ubehagelig sannhet for en bransje som lever av å sende folk ut i verden, og den blir ikke mindre ubehagelig av å bli omskrevet.

Spørsmålet er ikke om reiselivet har et bærekraftsproblem. Spørsmålet er hva den enkelte aktøren velger å gjøre med det.

Det vi faktisk gjør

Vi styrer kundene mot flyselskaper med nyere og mer drivstoffeffektive fly, og mot direkteruter framfor mellomlandinger. Færre avganger per reise kutter mer utslipp enn noe annet vi kan påvirke direkte.

Bedriftskunder får reisedata de kan bruke i sitt eget klimaregnskap. Uten tall er det ingen som kan styre etter dem.

Vi velger lokale leverandører på destinasjonen framfor internasjonale kjeder der det lar seg gjøre – hoteller, guider, transportører. Det gir som regel bedre opplevelser, og pengene blir igjen på stedet. Det er ikke alltid det billigste valget.

Vi kjøper klimakvoter som går til fornybar energi og skogplanting. Det gjør ikke en flyreise utslippsfri, og vi markedsfører ingen reiser som klimanøytrale.

Det vi ikke gjør

Vi kaller ikke reiser klimanøytrale fordi vi har kjøpt kvoter. Kvotekjøp er et tiltak, ikke et regnskapstriks som nullstiller utslippet, og en kunde som får høre noe annet, blir ført bak lyset.

Vi oppgir heller ingen ordning vi ikke kan dokumentere. Det gir oss av og til færre poeng i kunders interne leverandørvurderinger enn aktører som er rausere med formuleringene. Vi lever med det, fordi alternativet er å skrive noe vi ikke kan stå for hvis noen spør.

Færre, lengre, dypere

Det kraftigste bærekraftsgrepet vi har, handler om selve reiseproduktet. Vi tror på færre, lengre og mer meningsfulle reiser framfor mange korte.

En kulturreise på ti dager til Italia har høyere klimaavtrykk per person enn en helgetur til København. Men regner man per opplevelsestime, snur bildet. Vi tror retningen for bransjen går bort fra masseproduksjon av korte turer og mot dybde. Det er også derfor Temareiser Fredrikstad legger flere av avgangene sine utenfor turistsesongen.

De vanskelige avveiningene

Vi skal ikke late som om dette er enkelt. En bransje som tar bærekraft på alvor, må også være villig til å la være å selge noe. Det er ikke kommersielt behagelig, og det er den delen av bærekraftsarbeidet som sjelden havner i en årsrapport.

Hvis vi bare snakker om bærekraft uten at det får konsekvenser for hva vi tilbyr, er det reklame – ikke arbeid.

Det som kommer

Den største endringen de neste ti årene blir trolig at bedriftskunder krever konkrete utslippstall fra leverandørene sine, ikke anslag. Det er en utvikling vi forbereder oss på, og som passer oss: den belønner dem som faktisk måler.

Bærekraft i reiselivet blir aldri uproblematisk så lenge fly er hovedtransportmiddelet for utenlandsreiser. Det vi kan love, er at vi behandler det som en avveining i hver beslutning, ikke som et tema i markedsføringen.

Les mer om hvordan vi jobber med bærekraft og om redegjørelsen etter åpenhetsloven.